tirsdag 29. januar 2008

Tematikk i "Kven sin kropp er dette"

I starten av januar fikk vi en oppgave om å lese fire noveller, i tillegg til å tolke og analysere. Novellene vi leste var ”Eg står her og skal slå opp med ei jente”, som er skrevet av Rune Belsvik, ”Ein sykkel på havsens botn” av Ragnar Hovland, "Kven sin kropp er dette” av Rønnaug Kleiva og Solfrid Sivertsen novelle "Hårspray”. De to første novellene er skrevet ganske så rett frem, mens de to andre, altså "Hårspray" og "Kven sin kropp er dette" var ikke like mye skildret. Man ble ikke fortalt rett ut hva som skjedde, jeg måtte tenke hva som kunne hende og hva var grunnene.

Jeg skal fortelle litt om "Kven sin kropp er dette". Novellen er tragisk på sin egen måte. Den handler om en jente som er blitt gravid. Moren hennes sier at hun skal ta abort, og i følge måten hun sier det på, er det også den eneste muligheten jenta har. I teksten sier jenta: ”Dette er min kropp, og det er jeg som bestemmer over den”. Men det er egentlig moren som bestemmer hva hun skal gjøre. Det som er tragisk i denne novellen, er at man får ikke vite hva jenta mener selv og hva hun vil. Det kan virke som om hun faktisk vi beholde barnet, men hun tørr ikke motsi moren sin.

Det er mange forskjellige temaer i novellen. Først og fremst vil jeg jo si at den handler om abort, opplevelse av en vansklig situasjon i tillegg til forhold mellom mor og datter. Novellen berører temaene uten at det blir direkte beskrevet. Det er dette som kan gjøre en novelle eller roman svært bra. Jeg ser på jenta i "Kven sin kropp er dette" som en innesluttet og litt fjern. Man skjønner at hun har mye å tenke på. Moren er nok også ganske opprørt, men slik jeg forstår det har hun vært i samme posisjon. I teksten står det at moren er fornøyd med valgene hun har tatt, og et av dem var å få datteren. Moren vet jo da også hvor vanskelig det er å få barn når man er i tenårene, og overbeviser datteren om at det er det beste.

Novellen er i mitt syn svært bra, jeg liker fortellinger der ikke alt står skrevet på papiret, men man må faktisk tenke ut mulighetene selv. En annen god ting er at den ikke er så lang. Absolutt en novelle jeg vil ambefale!

Jeg satt inn bildet av hjertet som et symbol på kjærlighet og liv.

3 kommentarer:

Ingunn sa...

Jeg er enig med deg. Noveller som lar en tenke selv er best. Jeg likte også denne teksten veldig godt.

Maria Elise sa...

Eline, du er en super flink blogger må jeg si:D <3

Karoline sa...

Hei :)
Jeg akkurat fått oppgaven om å analysere novellen "Kven sin kropp er dette", og jeg må si at dette var en bra analyse! Takk for inspirasjon..